Kiabakari Bibelskole

For ei uke siden var vi i TeFT så heldige å få bli med Lars Stensland på tur til Kiabakari bibelskole. Etter litt pakking (mye pakking), stuing og en ti timer lang kjøretur kom vi frem til skolen. Utroolig fint område, og det skal også merkes at Kjersti og Lars hadde et veldig koselig hjem som var lett å føle seg hjemme i.

Selvom TeFT oppholdet har begynt å nærme seg slutten, tenkte jeg det var godt å få ei siste uke "ute" fra Nairobi før vi går mot en avsluttning her... "Alt inn!" er noe som stadig blir sagt. Dette var ei siste uke for å gi alt, før vi faktisk er ferdige her i Øst Afrika. Skummet, men sant!

Den store oppgava vi fikk på skolen var å være engelsklærere. Vi ble delt inn i grupper, og jeg var så heldig å fikk undervise Francis på 20 år og Agnes på 18 år. Vi hadde undervisning med elevene tre timer hver dag. Det var veldig utfordrende, men samtidig så utrolig gøy når jeg så at de forsto! "I am a girl, This is a pen, you are a boy." Lærer-Aina prøver seg på nye ting! Nivået var ganske spredt mellom mine to elever, men jeg håper virkelig at jeg fikk lært dem noe i løpet av uka. Det var en utfordrende oppgave, men gøy å få være med å bidra!

Da vi skulle dra fra Kiabakari kjente jeg faktisk at det var litt "vemodikt" (som rogalendingene her sier) å si hade og farvel til både elevene, skolen og plassen.

Francis, Aina og Agnes. Bildet er tatt siste kvelden, da vi hadde en slags avslutning.

Alle TeFTerne og bibelskoleelevene

Agnes og meg. Ei helt fantastisk herlig jente. :)

Denne uka har det vært mye bønnespising! Til min store glede, men til andres forskrekklse.. Hehe

Her: Bønner og ris sammen med elevene

"Jeg? Engelsklærer? Jeg kan ikke swahili, de kan ikke engelsk! Hvordan skal dette gå?"

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh. 14.27

På tur til Datooga folket

Etter ni dager i Arusha dro vi ut på tur. Første stopp var i  Katesh hos Marit og Leif Thingbø. Der fikk vi mye spennendes info om deres arbeid der blant Datooga folket. Datooga folket et en stamme hovedsakelig plassert i Nord- Tanzania.

1. Februar dro vi ut på tur, i bushen for å møte datooga-folket, og være med Marit og Leif en dag. Dagen var full av inntrykk. Vi kjørte og kjørte, lenger og enda lenger enn langt. Plutselig stoppet vi. "Hm? Er vi fremme?" -Jepp, her skal vi være.
Midt i ingenstedsland etter førsteinntrykket å dømme.
Men likevel, her var det nylig bygd opp en skole (veldig veldig bra). Vi fikk møte alle barna, som fortsatt ikke hadde skolebenker, stoler, penn eller papir. Derfor satt alle barna på bakken, og skrev i sanden. For noen flinke barn! Det er svært høy prosent analfabetere i dette området, og er derfor utrolig bra at det er blitt bygd opp en skole for disse barna.
Etter vi så hvordan de hadde det på skolen, og sang litt for dem- hadde vi lek. "simba kommer!" er blitt en klassiker for oss teftere. Da klarer vi bare såvidt å kommunisere på kiswahili og kroppspråk selvfølgelig. Men det var utrolig gøy, og utrolig mange glade fjes da vi var ferdige. Er nok ikke akkurat hver dag den kommer en gjeng hvitinger å leker med dem.

Etterpå hadde Datoogafolket dans for oss. Dansen var et slags ritual for hvordan en valgte ektefelle, utifra hvem som kunne hoppe høyest. Kun de som hadde gjort det "best" på jakt ble nominert om jeg forsto det riktig. Det var selvfølgelig sang og sånn da de danset og hoppet.

På kvelden viste vi film, og vi tefterne hadde et par vitnespyrd og sang noen sanger. Dagen ble avsluttet under den fineste stjernehimmelen jeg noengang har sett i hele mitt 19 (snart 20) år gamle liv. Heeelt fantastisk.
Det var en god dag, og godt å legge seg da vi omsider kom dinglende hjem i to tida på natta..

klare for tur! Karen og Sveinung

Høytaleren oppå taket spilte  høy musikk, slik at alle omkring skulle høre at vi kom- og at det ville bli film i kveld. Lyden når laaangt, og mange kommer.

Her ser vi skolebarna som har skrevet i sanden.

Jeg var hønemor og kyllingene skulle komme til meg for å unngå simba! utrolig artig.
"Coco hapa!"= kylling her!

Lek og moro!

Lokal dans. Her står jentene, på rekke og rad. Ovenfor de (fra kameravinkel), står de potensielle ektemennene og hopper og danser, til de kommer frem til en enighet på et vis.

Fra mennenes vinkel

Meg og ei dame jeg snakka litt med. De kunne lite swahili, jeg kunne lite swahili. Men smile og hilse- ja det kan vi begge. :)

Snart er det mørkt, og da må filmutstyret finnes frem!

Fantastisk solnedgang mens vi holdt på å sette opp utstyret.

Utstyret er oppe og nå venter vi bare på folkene. Maange folk kom etterhvert. Det var en fantastisk dag!

"For hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst." Rom. 10.13

Jeg prøver meg på å selge bøker på Swahili, og flyr småfly!

Jeg tenkte at det nå er på tide å fortelle litt mer kronologisk rekkefølge om hva vi har opplevd og hvor vi har vært i Tanzania.

Vi dro fra Nairobi til Arusha, der vi fikk en fantastisk velkomst som nevnt tidligere av misjonærene der. Arusha er "knutepunktet" i Tanzania som Per Ove (Misjonær, Arusha) kalte det. Mange tror byen er hovedstaden i landet, men det er det altså ikke.Vi fant oss godt til rette, og ble værende her i 9 dager.
Med andre ord er Arusha en by full av muligheter. To av mulighetene vi benyttet oss av, så dere bilder av på forrige blogginnlegg.

To av dagene vi var i Arusha var vi så heldige å få bli med på boksalg på markedet. Litteraturarbeid er en viktig del av misjonsarbeidet. Vi solgte kristen litteratur og bibler. Det var både opplevelsesrikt, tungt og artig å være med å selge bibler. Artig å få brukt de tre orda jeg kan på swahili, men likevel se at en klarer å kommunisere nok til å få til et salg eller to
.
Aina på swahili:
Hvordan går det?
Bra med meg, takk.
8000, 10'000 og 9000 FORDI (på norsk selvfølgelig) index (viser forskjellige typer bibler)
Huff da. 
Kun en pris.
Tusen takk!
Hadefint!
Med smiling og kroppspråk kan en få til både salg og samtaler, (de er vel kanskje litt begrensa til hei og hvordan går det) men det var en opplevelse jeg alltid kommer til  å huske.

Det var ganske spesielt å møte folk en så virkelig ønsket seg en bibel, men som rett og slett ikke har råd til å kjøpe den. Her er det ikke alltid snakk om prioriteringer, men faktisk å ikke ha råd!
Prisene er rimelige, kunne ikke vært satt lavere- men er fortsatt for dyre for mange.
Likevel velger noen å bruke pengene sine på å kjøpe seg en bibel. Utrolig spesielt å se hvor stolte enkelte ble da de fikk sin egen.

Karen og Aina selger bibler

Jorunn og Aina er giiira

På slutten av dagen unner vi oss noen bananer. Deilig.

"...Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler." Joh 8.31

MAF- Hva er det?

MAF står for Mission Aviation Fellowship og er en tverrkirkelig internasjonal organisasjon. Målet til MAF er å bidra med fly og andre støttetjenester til forskjellige misjons og bistandsorganisasjoner over hele verden. Poenget er at med fly kommer en frem der det er ubrukelige veier, eller der det vil ta ukesvis å komme frem med bil. Altså, flyet eies av MAF, mens piloten er utsendt av misjonssambandet.

MAF har fly i Arusha,  for å bl.a reise ut på mobilklinikker i "bushen" der det ellers ikke er tilgang for å få vaksiner,(+++) og er svært dårlig vei og derfor vanskelig for leger osv å komme seg frem.

Vi fikk bli med en flytur i småfly. Litt for å få kjennskap til hvordan det hele fungerer, og litt for opplevelsens skyld.

GOD plass i flyet

Vi fløy over en levende vulkan. Utroolig mektig

Her er vi vel nede igjen, foran flyet. Makan til turbolens under landinga har jeg nok aldri vært med på.
Jeg smilte og lo, MEN holdt meg fast.. Litt skeptisk. Hehe.

"For i Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham." Kol 1.16

3 uker i fantastiske Tanzania!

Beklager lang tørketid her på bloggen, men det skyldtes et Tanzania opphold på 3 uker uten internett. Tre fantastiske uker, med myye forskjellig på programmet.

Når jeg leser gjennom blogginnlegget fra mt. Kenya ser jeg nå at det ble skrevet i litt hu og hast. Derfor tenkte jeg at jeg skal legge ut flere små innlegg fra tiden i Tanzania.

I kveld startet jeg med frihelgene, da vi var i slangepark og på motorsykkeltur. Det var noen gode helger med mye latter og glede. Spesielt likte jeg å prøve å kjøre motorsykkel.. Brr brrr.. Jeg tror bilder fra disse helgene kan si mere enn jeg klarer å skrive her¨, hehe.

Flere innlegg fra Tanzania er på vei, bare gi meg litt tid.

God fornøyelse!

Tanzania turen startet fredag 21.01.2011.

Ja, vi elsker pakking! Pakke ut, pakke ned, pakke ut, pakke ned

En fantastisk velkomst hos Fam. Malmin. Brunost, hjemmebakte rundstykker, you name it ;)

Vi sov på gjestehuset, og trivdes utrolig godt

Søndag 23.01, etter Gudstjenesten dro vi til en slangepark i Arusha.

Her: en babykrokodille. Jeg er litt skeptisk..

"Fort, ta bilde!!"

Karen holder slange!

Søte Jorunn:)

iiiiii. Sjekk slangen er SURRET rundt halsen min!!

Ut på tur, aldri sur! Mye bilkjøring i løpet av disse tre ukene! 107 mil totalt!

Søndag 30.01 var det tid for motorsykkeltur! Wehuu

Linda er klar!

Jeg er klar!

syklene vi kjørte

Jorunn ække tam!

Gjengen som kjørte sammen :) Jenter på tur!

Meg etter turen var ferdig!  jeg

Søndag 30.01 var det tid for motorsykkeltur! Wehuu

Jeg hadde kun ett skikkelig tryn. Bra jobba, Aina. hehe
 For en GOD dag.
Vakker natur, mye fart og spenning. Jeg liker det.


Her fikk dere en smakebit av et par av fridagene vi hadde da vi var i Arusha. :) Gode tider, gode minner!




"For jorden og alt som fyller den hører Herren til." 1. Kor 10.26

Mount Kenya: 4985 moh

På søndag morgen dro seks klare ungdommer for å bestige Mount Kenya; Afrikas nest høyeste fjell. Det var en helt fantastisk tur, herlig gjeng, fint vær, fin natur, (utrooolig kaldt i høyden, spesielt på toppen- der var det til og med minusgrader! brrr)

Hele turen tok oss totalt 3,5 dager, og vi har gått tilsammen ca 50 km. Vi begynte turen søndag morgen, og etter to dager med turgåing kom dagen der toppen skulle bestiges. Vi sto opp kl 02.30, tok på oss alt vi hadde av klær (bokstavelig talt) og halte oss opp. Virkelig halte. Jeg var ganske høydesyk, så det sto nok mer på viljen enn på styrken da jeg var på vei oppover, hehe.. På toppen var det iiskaldt, men der ventet en helt fantaaastisk soloppgang (06.15, tok 3 timer opp). Enormt fint. Stemninga var god.

Da vi kom ned fra den høyeste kneika, ventet for min del restene av høydesyken (jippy, Nå har jeg opplevd det også!) og tilbaketur. Tilbaketuren føltes ganske mye lenger ut enn oppturen. Kanskje var det fordi jeg hadde brukt opp så og si alle kreftene, kastet opp all maten jeg hadde spist, eller var det fordi jeg hadde tidenes gnagsår på begge beina?
Jeg vet ikke. Men etter 6-7 timers gåtur igjen, vi kom oss ned til neste hytte- og godt var det.
Der ventet 12 timer søvn på meg, før vi i dag gikk ned til siste destinasjon og ble kjørt tilbake til Nairobi. Jeg er fornøyd! Fullført, gode minner, og minner som aldri vil bli glemt!! :)

Jeg løfter mine øyne opp til fjellene, hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer i fra Herren, himmelens og jordens skaper.

Sal. 121, 1-2

Nå sitter jeg å ser på senga mi. Jeg gleder meg til å sove i den. Med dyne. Fantastisk. God natt godtfolk! her er noen bilder fra den herlige herlige turen vi hadde!

Turen var god, ALLE som skulle fullførte og vi er fornøyde.

På bilturen til Mt. Kenya: Lunchpause. Rune, Linn og meg:)

Spissen i midten på den høyeste toppen er den vi var på. 

Ut på tur, aldri sur!

Rune under lunsjpausen

Linn skal legge seg. GOD PLASS I HYTTA :-)



Opp hit skal vi!

Nyydelig soloppgang!

Jeg er på toppen av Kenya!! wee, Jeg fryyser og har på meg alt jeg har med meg!

Her er det fest og glede!



TAKK FOR EN GOD OG MINNEVERDIG TUR!

Voi, uke 2

Andre uka etter ferien: Voi. Ah, for et herlig sted. Jeg ble skikkelig glad i Voi. Gideon, en heerlig mann som tok i mot oss , underviste oss og tok vare på oss hele uka.
Voi er en koselig liten by, og tomta der vi bodde var kjempefin. Vi var også på Gudstjeneste her, og jeg synes det var så langt den beste Gudstjenesten her i Afrika. Selvom den varte i gode 4 timer. Mye dansing og sang- så det var herlig. Jeg trivdes veldig i Voi, og kjente jeg syns det var litt trist da vi dro derfra i dag. Selvom det skal nevnes at det var herlig å komme frem til Nairobi også.

En av dagene var vi også å besøkte et barnehjem. Meninga var egentlig at vi skulle være med å vaske ned barnehjemmet, men så ble det litt forandringer som alltid-så vi endte opp med å leke med barna en ettermiddag. SÅ utrolig koselig det var. Alt de ville var å få oppmerksomhet, og ei hånd og holde i. FINE SMIL.

Inntrykk: Noe som virkelig gav inntrykk etter barnehjemsbesøket, var praten med ei av mødrene. De var to "mødre" som bodde der med alle barna. De delte til og med seng med barna. De hadde gitt slipp på alt i sitt eget liv, egen familie og jobb-for å bo her med barna. De fikk ingen penger for det, de bare var der fordi barna trengte dem. For noen herlige mennesker. "Jeg som egen person klarer meg, jeg får mat og tak over hodet  her. Hva mer trenger et menneske her på jorda? Gud vil jeg skal være her hos disse barna."

Hva mer trenger vi  enn mat og tak over hodet? Tenk å kunne si det, og faktisk mene det. For noen damer, eller helter- vil jeg påstå!

Karen forklarer leken til barna

Vi leker :-)

Tommel opp!

:-) En ekte gledesspreder!



"Her bor vi! weeeee :)" Danse danse



Tomta vi bodde på

Vi fikk også spilt inn en TeFT cd, med sanger, og drama og alt mulig.. Det blir et spennende resultat..hehe

Klare for avreise. Gjengen her + Gideon.

Fil. 4.6-7:
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerer og deres tanker i Kristus Jesus.

Amen.